Oppskrifter
NESLE
Voksested
På fet jord, ved komposter og avfallsplasser, bak låver og uthus. Samletid: April - juni. Når planten blir for grov kan den slås med ljå eller klippes helt ned, så kommer det nye skudd utover sommeren.
Brennesle inneholder vitamin A, B og C, jern og andre mineraler. Som medisin har planten vært brukt som urindrivende og blodrensende middel, mot revmatisme og jernmangel. Utvortes har den vært brukt mot eksem og flass.
Nesle er en av våre første og beste vårgrønnsakene, den brukes i sauser og stuinger. I tidligere tider var den en mye brukt fiberplante, netleduk ble brukt til sengetøy og duker. Under krigen ble farge fra brennesle brukt til å farge tøy kamuflasjegrønt.
Nesle kan brukes som spinat i alle matretter. På samme måte som spinat inneholder brennesle en del nitrat. For å unngå store nitratmengder skal du bare bruke toppskudd av unge planter og du skal ikke plukke den kraftigvoksende neslen på gjødselhauger og bak utedo. Du skal heller ikke varme opp igjen suppa, det du ikke spiser opp kan du gi til hønene, så blir det fin farge på eggeplommen!
Neslesuppe
1 l kraft eller buljong, 250 g brennesle, salt, pepper, litt reven muskat, jevning av 3 ss mel og 1 ss smør/margarin, en skvett fløte og litt grasløk.
Plukk nesle med saks og hansker, skyll den i flere vann, forvell så vidt. Hakk den fint, evt med kjøkkenmaskin. Lag suppe ved å smelte smør/margarin, rør i mel og spe med buljongen. Kok et par minutter. Smak til med krydder. Ha i en fløteskvett og litt finklippet grasløk til slutt. Serveres gjerne med hardkokt egg, brød og smør.
Neslebrød
2 dl neslemos, 3 dl vann, 25 g gjær, 2 ss olje, 1 ts salt, 3 dl sammalt hvete, 8-10 dl siktet hvetemel.
Neslemos og vann varmes til 37 grader, rør ut gjæren, ha i salt, olje, sammalt mel og det meste av det fine melet. La deigen heve til dobbelt størrelse. Kna deigen ut med resten av melet til to brød. La brødene heve seg 30-45 min. Stekes ved 200 grader i 30 min.
I denne oppskriften kan du også bruke tørket nesle, da tar du 5 dl vann og 4 ss tørket, finmalt nesle i stedet for neslemos og vann.
Neslebrød er godt med bare smør på, eller du kan ha en mild ost som pålegg. Brødet er godt til kjøttsupper og andre kraftige supper.
BJØRK
Voksested
I beltet mellom granskog og åpen mark.
Samletid
Bjørkesaft før løvsprett ca. midt i april til begynnelsen av mai. Blader til tørking mens de er unge og klisne.
Nyutsprunget bjørkeløv har alltid betydd at nå kommer sommeren. Som nyttevekst kjenner vi den i dag mest som den beste peisveden, men i tidligere tider har bjørka hatt stor verdi utover dette. Bjørkeneverens evne til å motstå forråtnelse har gjort den til et godt materiale til taktekking, oppbevaring av mat, såler og sko blant annet.
Til mat har innerbarken blitt brukt til barkemel for å drøye matmelet. Det var også vanlig å tappe den friske, litt søte bjørkesafta om våren. Den ble drukket som den var, eller blandet med varmt vann og drukket som te. Det går også an å brygge vin på bjørkesaft. Bjørkesaft som deigvæske i brødbakst er kjent for å gi gode brød.
Når bjørka spretter om våren, kan du prøve å ha noen finhakkede "museører" i salaten. Når bladene blir litt større, er de høstes, tørkes og brukes som te. Spre de høstede bladene utover et bord eller på en avis eller et rent håndkle, snu på dem av og til. Når de er helt tørre, has de på boks. Bjørkete midt på vinteren er en opplevelse, et sommerminne.
I folkemedisinen har bjørkete vært kjent som urindrivende middel. Den har også blitt brukt mot gikt og nyresykdommer. Bladene inneholder mye vitamin C og noen sukkerarter. Bjørkesafta inneholder også en del sukkerarter.
Valgfrie ville - stuing, suppe, saus
I disse oppskriftene kan du bruke flere typer ville vekster:
Stuing
Lag hvit saus etter egen oppskrift eller smelt 1 ss smør/margarin i en gryte, rør i 2 ss hvetemel og spe med 4 dl melk, Kok et par minutter og smak til med salt, pepper.
I stuinger kan du bruke nesle, skvallerkål, karvekål, meldestokk, geitrams. Matsyre, ryllik og bergmynte (oregano) kan brukes som krydder, men ikke bland flere sterke smaker i samme stuing. Bladene skylles, forvelles og hakkes før de røres inn i sausen.
Suppe
1 l buljong eller kraft, 1 l grønne balder. Kok opp og hell i en jevning av 2 ss hvetemel rørt ut i litt kaldt vann. Ha i en fløteskvett til slutt. Smak til med pepper og muskat.
Spagettisaus
1 boks hakket tomat, 3 dl grønne blader f eks nesle, skvallerkål, groblad, meldestokk.
Bladene skylles, forvelles og hakkes (gjerne i food prosessor). Kok opp blader og tomat, jevnes med litt hvetemel rørt ut i kaldt vann eller 1 ss peanøttsmør. Smak til med salt, pepper og evt chilipepper.
KARVE
Voksested
Vokser på tørre bakker og grøftekanter, rundt postkassestativer og andre steder med litt tråkk og ingen gressklipper.
Samletid: Blad og røtter fra midt i april til ut i juni. Ca. 1 mai regnes som sesongstart. Frøene er modne i juli-august.
Karve har blitt spist her i landet i uminnelige tider. Mange steder har karvefrø vært eneste krydder. De ble brukt i melk og ost, i pølse og kjøttretter, og til kål. Te laget av karvefrø har mange steder vært vanlig å drikke til maten.
I dag bruker vi fortsatt karve som krydder i akevitt, og vi bruker karve som krydder i mat, som surkål og pultost.
Medisinsk har karve vært brukt mot alle slags fordøyelsesproblemer, ved blærekatarr og astma. Krydderet har også vært brukt for å lette fødselen og øke mengden morsmelk. Mange steder har det vært tradisjon for å gi barselkvinner karvegrøt eller karvebrød.
Karveplantens grønne deler inneholder vitamin B og C, samt jern. "Karvekålen" er den grønne bladrosetten som vi høster tidlig på våren og koker suppe på. Rota er også god, så ta gjerne med den også. La alltid noen planter stå igjen og frø seg til neste år.
Slik høster du karvekål
Planten tas opp med f eks et ugrasjern eller en kniv. Da får du med litt av rota. Vask plantene godt, skrubb rota.
Karvekålsuppe
1 l kraft eller buljong
250 g karvekål, blader og rot
Jevning av 3 ss hvetemel og 2ss smør
Salt og pepper
Ha de skrubbede røttene i kokende vann, kok dem noen minutter til de er møre før du har i bladene. Bladene skal bare så vidt forvelles. Ta opp med en hullsleiv og hakk det hele i småbiter.
Smelt smør/margarin (eller bruk litt rapsolje) i en kjele, rør i melet, spe med buljongen. Ha i den hakkede karvekålen, og kok opp. Smak til med salt og pepper. Noen liker å krydre denne suppa med noen få hakkede ryllikblader. Serveres evt. med hardkokt egg, brød og smør.
Karvebrød
5 dl vann
25 g gjær
2ss olje
1 ts salt
3 dl sammalt hvete
8-10 dl siktet hvete
4 ss karvefrø Rør gjæren ut i det lunkne vannet, ha i salt, sammalt mel, karve, og det meste av det siktede melet. La deigen heve til dobbel størrelse. Kna deigen ut med resten av melet til to brød. La brødene heve seg 30-45 min. Stekes på ca. 200 grader i 30-40 minutter. Det går også an å lage rundstykker av deigen. De stekes på 225 grader i 10 min.
SKVALLERKÅL
Voksested: Hager, parker, og grøftekanter.
Samletid: April-juni. Sesongen forlenges hvis du klipper planten helt ned og får nye friske skudd.
Skvallerkål er et forferdelig ugras, men samtidig en nydelig grønnsak. Til Norge kom den sannsynligvis med hanseatene til Bergen på 1400-tallet. Om den kom som nyttevekst eller med et lass balastjord er uvisst, men den trives og finnes nå over hele landet nord til Troms.
I folkemedisinen har den vært brukt mot gikt og lignende plager. De grønne bladene inneholder C-vitamin og jern. Unge blader kan brukes både som salat og i varme retter. Når bladene blir helt utvokst, blir de litt beske, så hold deg til de helt unge bladene.
Unge blad av skvallerkål kan spises smørdampede som asparges. Som helt ung kan bladene også brukes i salat. Skvallerkål kan, som brennesle, slås med ljå eller gressklipper når den blir for stor. Da kommer det opp nye friske skudd til bruk i grytene.
Skvallerkålpai
Deig: 130 g smør/margarin, 130 g hvetemel, 3-4 ss vann. Smuldre smør/margarin i melet, bland til slutt i vannet. Eller kjør mel og smør/margarin i food prosessor til det blir en kornet masse, ha i vann til slutt og kjør deigen så vidt sammen. Det skal bli en fast deig. La deigen hvile i kjøleskap ca 30 min før den kjevles ut.
Fyll: Ca.150 g skvallerkål, 1 liten purre, 3 egg, 150g reven ost, 100g cottage cheese, 1/2 ts urtesalt, evt. pepper. Rens og vask purre og skvallerkål godt. Skjær purre i ringer og skvallerkål i småbiter. Forvelles i lettsaltet vann. Få med minst mulig vann over i blandingen. Visp eggene sammen og bland i ost, cottage cheese, krydder og det grønne.
Kle en form med deigen, ha blandingen oppi. Pynt evt. med noen ringer paprika. Stekes nederst i ovnen, på 200 grader, i ca.45 min.
Eggepletter med skvallerkål
1 dl frisk skvallerkål, 1 egg, salt, pepper, smør/olje til steking.
Bruk et egg (el mer) per person. Skyll skvallerkålen og hakk den fint, visp den sammen med eggene og stek små pletter i stekepanna. Kan varieres med å blande i litt rå, reven potet.
GRANSAFT
Plukk myke granskudd. Du må plukke tidlig om våren - de lysgrønne toppene ytterst på greinene. Noen vokser fort og har størrelse 5 cm, andre må du plukke når de er 1 cm lange. OBS fordel plukkingen på mange trær!
Ha skuddene i en kjele og fyll opp med vann slik at skuddene dekkes. Kok i 10 min og la det trekke litt. Siles.
Den avsilte lågen tilsettes 600 gram sukker og saften av 1,5 sitroner per liter. Varm opp det hele til 70 grader celsius og rør slik at sukkeret løser seg. Hell på melkekartoner eller glass og frys ned. Herlig blandet med farris, eller bare vann.